NÅR ALT HANDLER OM MEG, OG OM MEG...
Dec 01, 2021
Å være selvsentrert eller egoistisk er ikke så bra, for hvis jeg bare fokuserer på meg selv, og så meg selv, og så på meg selv igjen evner jeg ikke å se andre. Jeg ser heller ikke behovene deres og det kan bli en selvoppslukende nedadgående spiral. En ensom hverdag med få nære venner og mye selvmedlidenhet.
Er du en typiske omsorgspersoner er ikke dette en utfordring. For en som alltid ser alle andres behov, kan det derimot være viktig å også å vende blikket litt innover i seg selv og spørre; hva trenger jeg? Hvordan skal jeg fokusere på mitt hjerte så jeg også har noe å gi til andre?
Det å være selvsentrert er en sammensatt problemstilling. Det kan være ulike bakenforliggende årsaker, som vi ikke skal komme inn på her.
Noen mennesker synes å være veldig selvsentrerte. Jeg tenker med tristhet på dokumentarer jeg har sett om mennesker som aldri får nok, som blir så hekta på seg selv at det blir sykelig og destruktivt. Ekstreme eksempler er de som investerer millioner i plastiske operasjoner, men som alltid vil ha mer. Sett utenfra blir ofte ikke resultatene bedre, men heller skremmende og ødeleggende. Oppmerksomheten de får gir dem næring men gjør dem også blinde.
For jeg tror det ligger velsignelse i å snu fokuset utover. Det er dette som er medisinen mot egoisme og selvopptatthet. Det å se andre, bety noe for dem, gi, velsigne, være raus, takknemlig… En god påminning nå som jula nærmer seg!
HOLD MEG OPPDATERT
Hvis du setter deg opp på maillisten får du informasjon fra oss med jevne mellomrom.
Ingen informasjon eller adresser vil bli gitt videre.
