Dyrker du også skuffelser?

«Alle har vi  jord under neglene, spørsmålet er bare hva du dyrker!» 

Jeg har valgt et utradisjonelt og annerledes yrke. Det gir meg ingen faste inntekter. Det er ingen som bestemmer arbeidsrutinene mine, eller hva jeg skal gjøre. Jeg er enestående og selvstendig!

Dette gir meg mange muligheter, men desto flere utfordringer. Ingen faste rammer å forholde seg til når det gjelder tid eller oppgaver som skal utføres. Det samme gjelder i forhold til inntekter.

En utstilling ligger det utallige arbeidstimer bak, men jeg har ingen garanti for hvor mye som selges, hvis det i det hele tatt blir noe salg! Jobber jeg med forlag som illustratør eller forfatter er betalingen i royalty, altså prosenter fra salget. Ofte utbetalt år etter at boken er solgt, og hva jeg til slutt sitter igjen med som timebetaling er uvisst. Noen bøker har vært inntektsgivende andre har gått i minus.

Mange usikkerhetsmomenter, mange spørsmål, og få konkrete svar. Skal jeg prise et bilde ut i fra arbeidsmengde, størrelse, eller antatt verdi? Skal være lykkelig med timebetaling som er lavere enn på Kiwi eller prise meg som en bilmekaninker? Jeg har en master og over 20 års arbeidserfaring innen faget? Hva er er jeg verd?

Selv etter så mange år som kunstner og illustratør strever jeg med dette. Jeg dyrker så lett skuffelser. Jeg vanner dem og gir dem næring. Små skuffelser vokser seg raskt store, og gamle skuffelser henger seg på. De vokser fort! Kommentarer, en utstilling med dårlig besøk, ingen salg, bøker som går på mammutsalg, eller sendes til makkulering. Skuffelser som også er smertelig synlige på bankkontoen.

Selvmedlidenhetens blomster kan se vakre ut, men det er ugress som jeg ikke ønsker i hagen min. De kveler gledene. De utarmer jorda, kreativiteten, skapergleden.

Jeg får alltid med meg nye ting når andre underviser Hjertehagen. Sist kurs tok jeg et strategiske valg, og jeg satte ord på det. «Jeg skal ikke dyrke skuffelser!».

Jeg skal ikke gi dem oppmerksomhet og vanne dem, men luke dem bort før røttene går dypt, og bitterheten ta over.  I stedet skal jeg lete etter alt jeg kan være takknemlig for. Dette kan jeg gjøre selv om jeg ikke selger et eneste bilde, om kontoen er i minus, og ingen liker bildene mine! Jeg kan løfte blikket, lære noe nytt og smile og gå oppreist videre, og dyrke vakre blomster i stedet.

Legg igjen en kommentar